Salangsværingen Linas Hauge studerer på veterinærhøgskolen i Oslo. Ettersom skolen skal flytte til Ås har Hauge skaffet seg bobil.

Velger å bo i bobil

Da Linas fikk vite at skolen skulle flyttes til Ås, hadde Linas en idè til vennene sine. Det hørtes kanskje ut som en spøk, men spøken hadde litt alvor i seg.

- Jeg spøkte med vennene mine at når skolen flyttet til Ås, kunne vi etablere en liten bobil-camp sammen og ha som en slags teltplass. Alle syns det var gøy og kom med forslag om hunder osv. Ingen bet på dette, så da tenkte jeg at jeg fikk gjøre det selv. Så jeg kjøpte bobil, sier Hauge som opprinnelig er fra Salangen.

Krever mye jobb

For at bilen skal bli klar, er det en del ting som må fikses.

- Bilen er 24 år gammel, sier Hauge og legger til at det akkurat nå er et stort hull i gulvet på bobilen, hjørnene er revet ut og at det nå er blikkplater som ligger løst. Linas har heller ikke mye kunnskap om å pusse opp en bobil. Og med så mye å gjøre får han heldigvis masse hjelp.

- Jeg har jobbet i en byggevareforretning og vet forskjell på skruer og spiker og 2`2 og 2`4, så det omtrent så langt jeg kommer, sier Linas.

Hauge har heldigvis en kjæreste som er god med verktøy og en svigerfar som også er god. Dermed kan det gå fort.

- Vi tre sammen får til det meste. Det ser ut til at det skal gå ganske bra, sier Hauge til nettavisen.

linasbig2.jpg
Linas Hauge har litt av en jobb med bobilen han skal restaurere for å bo i, og kunne reise fram og tilbake med. FOTO: PRIVAT

Skal være klar i august

Hauge planlegger å få bobilen nordover i midten av juni. Han har fram til da å få den kjørbar. Blikkplater og alt ellers må være klart slik at han kan få den opp til Salangen.

- Jeg skal være hjemme en stund å få hjelp av pappa til å pusse mer på motoren, sier han.

Planene framover

Om fire år er Hauge ferdig på veterinærhøgskolen. Etter dette er planen å komme nordover - også med bobilen.

- Jeg kommer mest sannsynlig å havne i Nord Norge der det er jobb. Bobilen tar jeg med meg som jeg har et håp om blir mitt bopel til jeg får kjøpt meg eget hus. Etter det kan den få stå på parkeringsplassen og være eventyrbil, sier en spøkefull Linas til nettavisen.

Hauge avslutter med å fortelle at man skal ha respekt for det man eier, og håper han eventuelt kan ta bobilen med seg videre i livet eller selge den til noen som er like interessert i en alternativ hverdag som han selv.