Invitasjonen til å komme til Oslo for å være hovedtaler på UNICEFs lansering av rapporten "State of the worlds children" var en utrolig stor ære, og samtidig føltes det også som en annerkjennelse for at jeg har valgt å stå fram og fortelle om mitt diagnose som er autisme. En diagnose som jeg overhode ikke betrakter som en svakhet, men som en stor styrke i min hverdag. Jeg gav tilbakemelding til UNICEF og konferanseleder Nina Bull Jørgensen at jeg gjerne ville holde innlegg på lansering av rapporten, samtidig ønsket jeg at min mor skulle være med ned til Oslo og få oppleve dette. Det er hun som har vært nøkkelen til at jeg er kommet så langt som jeg har, og er i dag. Og for henne var det ikke nei i hennes munn, dette ville hun også være med på.

minstoredagbig2.jpg
Martha Louise og jeg før vi skulle gå ut fra lanseringen i Litteraturhuset i Oslo. FOTO: VIDAR DONS- LINDRUPSEN, NORDLYS


Ting skjedde fort
Det skulle ikke gå lang tid fra jeg hadde offentliggjort til mine venner på Facebook at jeg skulle holde innlegg på denne lanseringen til UNICEF, før media tok kontakt. Først ut var NRK Troms. De ønsket og få ett radiointervju med meg til morgendagens sending. Noe som var helt greit. Kort tid etter ringte også avisen Nordlys for å få en kommentar til saken om at jeg skulle holde innlegg, og hva dette betydde for meg. To dager senere ringte også Solveig Bådsvik fra "God Morgen, Norge". De ville invitere meg til å komme i studio hos dem den 30.mai på morgenen kl. 07.40. De jobbet da med å få Prinsesse Martha Louise til å stille i studio sammens med meg og min mor. Dessverre ble det vanskelig for Prinsessen å stille i studio denne morgenen. Men det gjorde ikke så mye for meg, som allerede var veldig spent fra før på det som skulle skje denne dagen.

minstoredagbig3.jpg
På talerstolen i UNICEF fortalte jeg om min diagnose, og hvordan jeg var gått fra å kunne være unsylig til å bli en synlig funksjonshemmet. FOTO: VIDAR DONS- LINDRUPSEN, NORDLYS


Dagene før dagen
Så kom datoen tirsdag 28.mai plutselig. Denne dagen hadde jeg takket ja til å reise til Tromsø og være foredragsholder på Universitetssykehuset i Tromsø sin konferanse om autisme, beregnet for foreldre og fagpersonell. Dette ble på en måte "generalprøven" for det jeg skulle gjøre i Oslo torsdag. Jeg holdt ett innlegg som varte i 90 minutter, bare med en liten pause i mellom. Jeg hadde ikke noe manus for dette foredraget, noe jeg heller ikke ønsket å ha. Jeg fortalte om min hverdag som autist, og viste samtidig videoer fra hverdagen nå, og de ulike prestasjoner i bedriften som er gjort de siste årene. Når innlegget mitt var slutt, var det flere foreldre som tørket tårer, og som var snar med å komme til meg for å fortelle hvor bra de syntes mitt innlegg var, og hvor mye det betydde for dem. Noe jeg satt veldig stor pris på. De kom samtidig med en klar beskjed om at de støttet meg fullt og helt i det jeg skulle gjøre i Oslo på UNICEFs konferanse, og hvor viktig det var. Reiste hjem med hurtigbåt fra Tromsø denne tirsdagen, sliten og utmattet, men samtidig romlet det i magen i forhold til innlegget som skulle holdes en dag senere i Oslo. Spørsmålene kom så tydlig i hodet: Hva skulle jeg si, hvordan skulle jeg formulere meg rett for at de som var der skulle forstå?.

minstoredagbig34.jpg
Alle tilhørerne på UNICEF- lanseringen likte videoen jeg hadde laget for å presentere meg selv. FOTO: VIDAR DONS- LINDRUPSEN, NORDLYS


Mitt livs viktigste begivenhet
Onsdagen kom og gikk fort, det ble kveld og turen til Oslo var ett faktum. Ombord på flyet nedover kom litt av nervene igjen. Som autist må jeg planlegge det som kommer fremover, og hva som skal skje, og hva som KAN skje?. Jeg fikk god støtte av min mor og min BPA Elisabeth Westgaard på turen nedover. Senere på kvelden satte jeg meg ned noen enkle punkter i hodet hva jeg skulle snakke om neste dag på UNICEF sin lansering. Alt var da klart. Neste dag begynte med en god frokost, før det bar avgårde til først "God Morgen, Norge" og så til NRKs "Morgennytt". På begge plassene var jeg så heldig og være sammens med Bernt G. Apeland, som er generalsekretær i UNICEF Norge. En utrolig flott person, som absolutt tok meg på alvor, og var veldig glad for all pressedekningen som ble i forkant av lanseringen av rapporten, og underveis - delvis skyldet av meg. Etter opptredene på TV denne morgenen, gikk turen rett ned til Litteraturhuset i Oslo, der lanseringen skulle finne sted. I litt småregn ankom jeg, min mor og Elisabeth. Jeg var tidlig ute å sjekke hvordan salen så ut der jeg skulle holde innlegg. Den var flott, og spesiell. Da fikk jeg samtidig beskjed om at NRK Nett- TV ønsket og streame og overføre hele lanseringen. Noe som ikke gjorde meg noe. All oppmerksomhet i forbindelse med denne viktige saken var godt syntes jeg.

minstoredagbig5.jpg
Her var vi samlet både jeg og min mor, og Bernt Apeland sammens med programleder Vår Staude i God Morgen, Norge.


Viktig budskap
Klokken tikket og gikk, og der ble den 09.38 på morgenen. Den svarte Mercedesen stoppet foran Litteraturhuset, og ut kom den flotte Prinsessen vi har i Norge, nemlig Martha Louise. Hun ble godt tatt i mot av generalsekretæren Bernt Apeland, før hun stoppet opp litt for å høre Torshov musikkorps spille for henne. Deretter gikk hun videre og inn i Litteraturhuset etterfulgt av sikkerhetspersonell fra politiet. Jeg satt da og ventet i konferansesalen. Prinsessen kom inn, og det var ett fryktelig blitsregn av mediaer som sto klar. Hun hilste på alle på første rad, og avsluttet med å komme bort til meg og min mor. Hun tok meg og min mor i hånda og sa til meg, "Jeg gleder meg til å høre ditt innlegg", før hun gikk bort til sin plass og satte seg ned. Jeg ble da litt ekstra varm over ryggen, og samtidig litt stolt over at Prinsessa så frem til mitt innlegg. Noe som jeg så som en stor ære!. Ved siden av meg satt Høyres Ina Søreide. Hun pratet flere ganger til meg, og sa at hun var imponert over det jeg hadde fått til, og at innlegget mitt kom til å bli interessant og høre. Før jeg skulle holde innlegg, var Bernt Apeland og la frem rapporten " State of the world's children ". Rett etterpå holdt Gry Larsen fra Utenriksdepartementet innlegg. Så var turen kommet til meg. Nina Bull Jørgensen i UNICEF ønsket meg velkommen, og at ordet var mitt. Jeg hadde bestemt meg for å overraske med mitt innlegg, så jeg hadde laget en egen video som på en måte skulle presentere meg som person, og noe av det jeg har skapt, i stedet for at jeg skulle stå og prate så mye om dette på talerstolen. Denne videoen ble kjørt før jeg tok ordet. Videoen falt svært godt i smak, og ble applaudert fra salen når den var over. Jeg gikk så fram og startet mitt innlegg, men først takket jeg UNICEF og Prinsessa og de andre for at de ville høre min historie. Etter ett 10 minutters langt innlegg var jeg ferdig. Da hadde Prinsessen to ganger tatt seg til ansiktet og tørket en tåre, ilag med flere på de første radene.

minstoredagbig8.jpg
Her sitter jeg i studioet til NRKs Morgennytt, like før vi skal på lufta.


Den viktige samtalen
Når lanseringen var over en liten stund etter mitt innlegg, skulle jeg og Bernt Apeland følge Prinsessen ut til bilen. Under denne lille spaserturen tok Prinsessen kontakt med meg, og fortalte hvor imponert hun var over alt jeg hadde fått til og skapt, og hvor synelig jeg hadde gjort meg selv med min diagnose. Hun fortalte allerede da at hun ønsket og besøke Salangen-Nyheter og se bedriften og det jeg hadde skapt med egne øyner. Noe jeg tok som en stor ære!. Når vi kom ut ytterdøren på Litteraturhuset i Oslo der lanseringen hadde vært, ble jeg og Prinsessen møtt av ett hav med blitsregn av ventende medier. Vi gikk ett lite stykke mot den ventende bilen, før Prinsessen tok ordet foran alle journalistene og fotografene, da hun fortalte hvor imponert hun var over meg, og hvor viktig denne rapporten var. Hun takket meg nok en gang for ett strålende innlegg, og gav meg samtidig en varm klem, som jeg kommer til å huske for alltid. Jeg tenkte med meg selv når hun hadde satt seg i bilen, at hun virkelig var ett god menneske - og hvor utrolig stort det er at vi her i Norge har en slik flott og medmenneskelig Prinsesse og Kongehus, ikke minst. Rett etter at Prinsessen hadde dratt, var det flere journalister som ville ha kommentarer fra meg om hvordan dagen hadde vært så langt og hva jeg tenkte videre. Jeg sa bare: - Dette gir inspirasjon til å fortsette å fortelle om min diagnose og hverdag til de som vil høre på!. Generalsekretær Bernt Apeland kom og takket meg for ett utrolig flott og direkte innlegg jeg hadde på lanseringen, og at de ville komme til å ta kontakt med meg videre fra UNICEF side i etterkant, for å se på måter vi kunne samarbeide for å gjøre de usynelige barna synelig.

minstoredagbig6.jpg


Til neste møte
Det ble en liten pause etter innlegget mitt på Litteraturhuset denne dagen. En pause jeg brukte på å puste ut og tenke litt på det som hadde skjedd, men jeg forsto det ikke helt klart da. Ettermiddagen kom veldig fort, og hjemreisen var ett faktum. På Gardermoen hadde jeg fått en avtale med arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Jeg ønsket og møte henne for å fortelle om mitt liv og min diagnose, og hvordan jeg hadde klart å skape en arbeidsplass for 12 personer i Salangen, ut i fra en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) igjennom Salangen kommune.

minstoredagbig9.jpg
Jeg fikk møte Arbeidsminister Anniken Huitfeld på Gardermoen torsdag 30.mai. FOTO: VIDAR DONS- LINDRUPSEN, NORDLYS


Samtidig ønsket jeg og komme med en oppfordring til henne om at det burde oppnevnes en slags statlig "ombudsperson" i hver kommune i Norge som hadde jurist- utdannelse og pedagog utdannelse, som kunne ivareta handikappede og funksjonshemmedes rettigheter i forhold til kommune- og stat i forhold til tilrettelegging i barnehage, på skole og i arbeidslivet. Ministeren hadde bare 15 minutter til meg, og lyttet velvillig og ble veldig imponert. Hun synes at vi fikk for liten tid til å prate, men hun sa umiddelbart. - Dette er en solskinnshistorie, og det er ingen andre plasser i landet jeg har hørt om noen som har benyttet en VTA- plass til å skape sin egen bedrift, dette var interessant. Noe jeg vil høre mer om og vite mer om, sa Anniken Huitfeldt før hun måtte stresse avgårde til flyet til Brussel denne ettermiddagen. Jeg avsluttet dialogen med å invitere henne til Salangen og til Salangen-Nyheter i nærmeste fremtid. Statsråden takket for invitasjonen og ville svært gjerne komme. Så får vi se hva som skjer i tiden som kommer. 

minstoredagbig7.jpg
Det var utrolig mye presse utenfor Litteraturhuset i Oslo når jeg og Prinsessen kom ut etter lanseringen.


En utrolig stor takk.....!
Etter en slik stor og historisk dag i Oslo er det mange som må takkes fra min side. For uten enkelte personer og hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, og fungert på den måte jeg gjør. Først og fremst takk til min kjære mor, som har stått på i så mange år for meg og hatt troen på meg, og fortsatt har det. Du aner ikke hvor mye du betyr for meg som mor og venn.

Det samme til Marita som er min elskede forlovede og eneste, og som hjelper meg utrolig mye, og skjønner meg mer og mer for hver dag som går. Uten deg og hunden din Lady i mitt liv, så hadde det manglet noe.

Neste er min brukerstyrte personlige assistent (BPA), Elisabeth Westgaard som er helt unik i den jobben hun gjør, med å tilrettelegge og bistå meg igjennom hverdagen både på jobb og i det private liv. Du er ett utrolig flott menneske, og jeg gleder meg til å jobbe sammens med deg og oppnå nye mål fremover.  Og en stor takk til Salangen kommune, og spesielt til koordinator Sylvia Alvestad som i dag tilrettelegger fra kommunens side i min hverdag.

Neste viktige brikke i mitt liv er Are Apeland, som har vært med meg siden første gang jeg pratet i en mikrofon og frem til i dag, og som hele tiden har hatt troen på meg, og kommer med mange gode råd rent bedriftsmessig og privat. En slik person som deg, skulle alle ha hatt som bestevenn og kollega!.

Også min søster Marit Driveklepp er en utrolig viktig person for meg. Hun stiller alltid opp, og bidrar med de minste ting. Selv det og være og hjelpe meg å forklare og forstå ting i hverdagen. Verdens beste søster!

Neste viktige person er Jan Magne Johansen som til daglig er min hjelpeverge, og bistår meg privat med å håndtere og forstå økonomi. Noe jeg ikke har rede på. I tilegg er "syvende far" i Salangen-Nyheter lokalene og privat. Kommer med utrolig mange gode råd, og som har mulighet til å sette på "håndbremsen" når det trenges. Du fortjener en stor medalje for den du er, og det du gjør!.

Også en stor takk til nyhetsredaktør Helge Nitteberg og fotograf og journalist Vidar Dons Lindrupsen som fra Nordlys sin side i Tromsø ønsket og følge meg igjennom hele denne viktige dagen i mitt liv, da jeg skulle tale på lansering til UNICEF. En stor takk til dere også!. 

Skulle jeg ha skrevet om alle de andre viktige personene i mitt liv, og som fortjener en stor takk, så hadde denne saken blitt mye, mye lengre. Men alle dere som kjenner meg, vet at ingen er glemt - alle er husket og takket igjennom mine tanker!. Med denne saken har jeg skrevet litt om mine opplevelser denne siste uken, men også fått muligheten til å takke alle de viktige personene (se ovenfor) som gjør at jeg er kommet dit jeg er kommet i dag. Nok en gang, TUSEN TAKK!.

OBS!! Se egen video som Nordlys og Vidar Dons- Lindrupsen har laget fra min store dag i Oslo, 30.mai- 2013, KLIKK HER!