Oncorhynchus gorbuscha, også kjent som pukkellaks, ble innført i nordrussiske vassdrag første gang på 1950-tallet og spredte seg raskt vestover mot Norge hvor den i løpet av kort tid etablerte seg i flere nordnorske vassdrag. Utover 1960 tallet spredte den seg sørover og det ble tatt ut titalls tonn pukkellaks i landet før bestanden gikk tilbake. I 1973 gjorde bestanden et nytt hopp og det ble tatt ut opptil femti tonn pukkellaks på landsbasis dette ene året, dette som et resultat av massive utslipp av yngel i Nordøst-Russland året før. Pukkellaksen har siden da vært stadig fangstet i flere lakseelver som bi-fangst, og har stadig blitt mer sjelden. Men i år har bestanden tatt seg drastisk opp, noe som krever ekstraordinære tiltak ettersom den i dag er svartelistet i Norge.


Mange tilfeller i år
Blant annet i Salangselva og Løksebotnvassdraget er det ved mange flere tilfeller enn i de siste årene gjort fangst av den uønskede pukkellaksen, men det er bare bagateller i forhold til hva som er fangstet lengre nord i landet. Uansett er pukkellaksen en uønsket art og både NINA (Norsk institutt for naturforskning), fylkesmannen og miljødirektoratet jobber nå frem mot å registrere og tilrettelegge for tiltak for utfiske. I enkelte vassdrag med store forekomster som i Øst-Finnmark er det allerede iverksatt tiltak med både harpunering, garn- og notfiske.

A0_ARTIKKELFOTOOO.jpg
Pukkellaks fangstet av sportsfiskere skal rapporteres inn til NINA. FOTO: KNUT-ARILD JOHANSEN.


Opprettet egen rapportering-side
NINA har i tillegg opprettet en egen nettside hvor sportsfiskere kan innrapportere fangst av pukkellaks. I alt er det til nå registrert inn omlag 1400 pukkellaks  til NINA som er fangstet av sportsfiskere rundt om i landet. Informasjonen de får ut av denne rapporteringen vil være til hjelp med å kartlegge omfanget. - NINA opprettet denne siden for at sportsfiskere skulle ha en egen portal å kunne rapportere fangstet pukkellaks rundt om i landet, forteller Henrik Berntsen ved NINA, han er forøvrig den personen som har ansvaret for dette nettstedet.


Større elver byr på problemer
Det vil være av alles interesse at det tas opp så mye som overhode mulig av arten, selv om det så langt i år er oppe i flere tusen individer som er tatt ut både ved hjelp av sportsfiske og andre tiltak så er det enda mange vassdrag hvor det vil være svært vanskelig og nærmest umulig å kunne utføre slike tiltak. Her i Troms er det i hovedsak Reisaelva og nedre del av Målselva, i tillegg til flere større vassdrag som for eksempel Salangselva som byr på problemer rett og slett på grunn av sin størrelse. I tillegg ser det ut til at pukkellaks og sjørøye krever veldig like gyteforhold, noe som kan by på en ny trussel for den allerede utsatte sjørøyebestanden. - I Troms er det sjørøyevassdragene det er størst fokus på, dette inkluderer Burfjord, Oksfjordvassdraget, Signaldalselva, Breivikelva, Løksebotnvassdraget og Skogsfjordvassdraget. Større elver som Reisaelva og Salangselva er ikke tatt med ettersom de er for store til at det kan driftes et målrettet utfiske på en effektiv måte, forteller Helge Dyrendal ved Miljødirektoratet.

pukkellaks_artikkelfoto.jpg
Rune Muladal er ferskvannsbiolog og daglig leder av Naturtjenester i Nord. FOTO: PRIVAT. 


Kartlegging- og uttaksrunde
Ferskvannsbiolog og daglig leder av Naturtjenester i Nord, Rune Muladal har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å gjøre en omfattende kartlegging- og uttaksrunde i de to nordligste fylkene. - Oppdraget går ut på kartlegge omfanget av pukkellaks og finne ut hvilke elver som er utsatt. Samtidig gjør vi en telling for å finne ut hvor mye innblanding det er blant de andre fiskeartene i vassdraget som laks, sjøørret og sjørøye. Senest i går (torsdag) opplevde vi et tilfelle ved et vassdrag i Øst-Finnmark hvor vi tok ut omlag 250 pukkellaks ved hjelp av garnfiske, av hele fisket ble det kun fangstet 2-3 laks og noen sjøørret som ble satt ut igjen, det er tydelig at det er pukkellaksen som er blitt den dominerende i dette vassdraget, forteller Muladal ovenfor nettavisen.


En toårig livssyklus
Det er realistisk å regne med at man ikke vil klare å bekjempe hele bestanden av pukkellaks i løpet året, og ettersom gytingen allerede er i gang må det også utføres tiltak for å hindre videre formering ved hjelp av å destruere den befruktede rognen. Dette forteller Muladal er mulig ved hjelp av å kartlegge gytegropene til pukkellaksen og rake dem opp ved hjelp av jernrive. Dette vil medføre at rognen flyter opp og vil medføre et drastisk innhugg i videre produksjon. - Ettersom pukkellaksen har en to-årig livssyklus vil ikke neste år ha noe å si for hvordan det har vært i år, dermed vil vi få se resultatet først i 2019. Det har faktisk vist seg ved de fleste tilfellene at det er oddetallsårene som ofte har en større bestand av pukkellaks enn partallsårene, sier ferskvannsbiologen.