Statsforvalteren ber nå Troms og Finnmark Fylkeskommune om å «komme frem til en løsning» i forbindelse med den elendige tilstanden på fylkesveiene i Ibestad kommune. Dette fremkommer av et brev som er sendt til Statens Vegvesen fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark. 

Dermed blir brevet fra Kong Harald om rassikring av området Svinlia nå fulgt opp. Kong Harald påpekte at han håper at Karina Olsen vil «…vinne frem med å få veien bedre sikret».
Se tidligere sak i nettavisen her!

Fylkespolitikere i Tromsø blir dermed nå instruert om å gjøre noe. En viktig oppgave for Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannsembetet) er å være «en tverrsektoriell samordner og rettssikkerhetsinstans overfor innbyggerne». 

Rettssikkerheten fungerer

Pådriver for sikring av veien, Karina Olsen er glad for engasjementet fra Statsforvalteren.

- Jeg må si at jeg er glad for at rettssikkerheten fremdeles fungerer i Norge. Det er mitt håp at fylkespolitikere nå innser at det må gjøres noe med fylkesveiene i Ibestad, slik at vi får sikre skoleveier. Spesielt må det legges en plan for få rassikring av området Svinlia på Årbostad på Andørja, sier Karina til nettavisen.

I Svinlia raser store isblokker hver vår ned fra fjellet i tre renner. Is-blokkene tar også med seg stein ned i veibanen, og det er bare flaks at ingen kjøretøy hittil har blitt truffet. 

Tidligere har Kristina Hansen (Ap), Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark Fylkeskommune, uttalt til nettstedet iHarstad at veien ved Svinlia ikke engang er med på fylkeskommunes liste over strekninger som skal ras sikres. 

Ingen av fylkesveiene i Ibestad får ny asfalt i 2021. Dette til tross for at fylkeskommunen i 2020 fjerne deler av asfalten på en strekning av fylkesveiene på Ibestad. Årsaken var at det var så mange hull i asfalten at brøytebilen nektet å kjøre, på grunn av «fare for liv og helse». Det ble lovet ny asfaltering i år, med det løftet har ikke fylkeskommunen fulgt opp. 

Se video av det rasfarlige området:

Må følge opp retningslinjer fra Stortinget 

Statsforvanteren har ansvaret for at «retningslinjer fra Stortinget og regjeringen» blir fulgt av opp av lokale politikere. Dette gjelder også for fylkespolitikerne i Troms og Finnmark. I sitt brev viser Statsforvalteren til at fylkespolitikere har brutt en rekke lover ved ikke å ta på alvor at fylkesveiene i Ibestad har blitt et mareritt. Det blir vist til brudd på Grunnloven $104 og Barnekonvensjonen artikkel 3, nr. 1, ved at barn i Ibestad kommune ikke lenger har trygge skoleveier. 

I brevet påpekes det: «Statsforvalteren i Troms og Finnmark er opptatt av at barns rettigheter skal være en sentral del av all saksbehandling for alle saker som angår barn». Det blir også vist til at fylkeskommune ikke har fulgt opp Barnekonvensjonen artikkel 12, hvor det står at politiske avgjørelser alltid skal ta hensyn til en barnets-beste vurdering.

Det å sikte trygge skoleveier er et overordnet mål for alle politiske avgjørelser. I brevet fra Statsforvalteren står det at barnet beste bør være et element i den helhetlige vurderingen når politikere skal ta politiske valg, om hva som skal prioriteres og ikke. Dermed har fylkeskommunen en plikt til å prioritere fylkesveiene i Ibestad, med rassikring, vedlikehold (som asfaltering) og nødvendige utbredelser.  

360 millioner som forsvant

Sist sommer trakk Fylkesrådet, under ledelse av AP og SP, en politisk vedtatt bevilgning på 360 millioner kroner til en utbredelse av fylkesveiene i Ibestad. Bevilgningen var til ny tunnel ved Segelsteinen på Andørja. En høyst nødvendig oppgradering av en del av den 2.9 meter brede fylkesvei 848 fra Sørvik mot Mjøsundbrua.

- Politikk er å prioritere. Dessverre innser ikke fylkeskommunen at det er et politisk ansvar å gi barn sikre skoleveier. Samtidig er fremkommelige veier viktig for at distriktene skal kunne utviklet et næringsliv, sier Karina Olsen.

Ibestad er en av de viktigste sjømat-kommunene i nord, med en eksport av sjømat på 734 000 kroner pr innbygger. Fra Andørja, ble det i 2018 eksportert sjømat for 1,63 millioner pr innbygger.

Karina Olsen stiller disse spørsmålene til våre fylkespolitikere:

- Hva får Ibestad igjen fra stor-samfunnet? Er Fylkesrådet sin politikk at barnefamilier må flytte fra utkantene i Troms? Skal dårlige asfalt-veier bare omgjøres til grus-veier? Må det gå liv tapt gjennom ras eller andre trafikkulykker før det skjer en politisk handling fra Tromsø, med rassikring og prioritering av fylkesveiene i Ibestad?, spør Olsen tydelig engasjert. 

Her er brevet som ble skrevet fra Statsforvalteren til Statens Vegvesen:

Brev fra Statsforvalteren om veiene på Ibestad juni 2021.jpeg