Det er en tradisjon ved skolen at årets russekull tar seg av markeringen av Luciadagen den 13.desember hvert år. Også i år ble denne tradisjonen fulgt. I matrfriminuttet troppet elever opp blant annet på lærerværelset med levende lys og med friske stemmer til å synge Luciasangen. Markeringen ble godt mottatt blant lærere og elever som fikk oppleve opptoget igjennom skolens lokaler. 

Hvorfor feire ?
Luciafeiring og Lussefeiring springer i utgangspunktet ut fra to ulike tradisjoner som etterhvert har blitt mer eller mindre mikset sammen.

Lussifeiring har vært kjent og praktisert i Norge i gammel tid, men med et noe annet innhold enn det vi idag kjenner som Luciafeiring. Lussinatten er fra gammelt av kjent for å være den lengste i året. Tidligere var vintersolverv markert på denne dagen. Det var først på 1700-tallet at man reviderte kalenderen, og plasserte solverv den 21. desember i stedet.


Lussinatten var fylt av overtro og uhygge. Fra den dagen og fram til jul var de underjordiske og alt annet trollpakk ute. Lussi var ei trollkvinne som hevnet seg om ikke alle hadde holdt opp å arbeide. Hun reiv da ned piper og annet hun kom over om hun ikke var fornøyd med det hun så.


Lussinatten var magisk på mange måter; vann kunne forvandles til vin et lite øyeblikk, horna på kuene kunne snurre rundt i en enorm fart og alle dyra kunne snakke med hverandre denne natten.

Den Lucia vi møter i dag, kjenner vi som en tradisjon fra Sverige, men den stammer opprinnelig fra Tyskland. Tradisjonen henspiller på en jomfru som led martyrdøden i Syrakus på Sicilia rundt år 300.

Lucia betyr lys, og det er vel nettopp lys vi forbinder med denne dagen nå. Hvitkledde gutter og jenter som bærer lys og synger Sancta Lucia.

Foto: Bjørn Figenschou - Sjøvegan videregående skole