Seljemos oldefar het Albert Aamo og var fra Salangen.

I sin tid flyttet han til Finnmark for å jobbe i Sør-Varangar Gruve på 1920-tallet.

Båten ble kjøpt mellom 40- og 50-tallet, forteller Seljemo. Den har siden den sist var i bruk ligget ubrukt i et naust ved Lomvann.

- Den ble grav fram fra et naust på Lomvann og ble deretter fraktet til meg. Jeg bor bare ti kilometer unna, forteller Seljemo på telefon til nettavisen.

I sin tid brukte Seljemos oldefar Albert Aamo båten til å fiske i Pasvikelva. Vegard tenker nå, i tråd med hva hans oldefar gjorde, å legge båten på vann. Først må den fikses.

- Jeg har planer om å legge den på vannet, men først må den tjæres og beises med olje. Etter hvert kan det fort hende at det blir fisking med båten, sier han.

Laks blir det trolig ikke, men Seljemo ønsker seg ørret på kroken.

- Det er ikke lenger laks her oppe hvor jeg skal ha ut båten, men jeg håper på en storørret fra Pasvikelva på fem-seks kilo, ler han.

Det hersker ingen tvil om at det er viktig å ta vare på slike historiske artefakter for hans del.

- Det er viktig å ta vare på historie. Jeg tror mange andre begynner å fatte interesse for trebåter. Det er en egen, helt spesiell, følelse å ro i trebåt og kjenne bølgene treffe båten, forteller Seljemo.

Båtifinnmark_BIG2.jpg
HISTORISK; Seljemo mener det er viktig å ta vare på slike historiske artefakter som båten han nå besitter. FOTO: PRIVAT